Materialer kan oppføre seg svært forskjellig når du bearbeider dem. Derfor er det viktig at du blir kjent med det materialet som skal bearbeides, så du vet hvilke egenskaper det har og hvilke betingelser som gjelder. Under presenteres noen av de vanligste materialene samt ting som kan være lurt å tenke på når du bearbeider dem.
Aluminium
Aluminium er et lettmetall og det vanligste metallet i jordskorpen. Metallet leder varme og elektrisitet godt. Ved bearbeiding av aluminium anbefales det alltid å bruke tilpassede verktøygeometrier, dvs. skjær og verktøy som er spesialutformede for materialet. Også standardverktøy kan benyttes, men det gjør det vanskeligere å få en god overflatefinish. Standardverktøy kan dessuten gjøre det vanskelig å unngå at aluminiumet kladder seg, noe som er en typisk egenskap for materialet. Skarpe skjæregger og positive geometrier er viktig ved bearbeiding av aluminium med lav silisiumgehalt (Si). For aluminiumslegeringer med over 10% silisiumgehalt, som sliter mer på verktøyene, anbefaler vi verktøy med belegg. Bruk av skjærevæske er et av de viktigste punktene når det gjelder å oppnå en god overflatefinish og forhindre at det kladder seg. For å oppnå best mulig resultat bør skjærevæskens konsentrasjon være ca. 3% ved dreiing og minst 7% ved fresing og boring/gjenging. Et godt substitutt for kjøle-/skjærevæske er minimalsmøring som påføres ved hjelp av trykkluft, en fordel med dette er at du da trenger svært små mengder.
Rustfritt stål
Rustfritt stål er legert stål med en kromgehalt som vanligvis er over 12%. De fleste typer rustfritt stål oppleves som vanskelig å bearbeide, siden stålet leder varme dårlig. Dette fører til høye skjæretemperaturer og varmen kommer ikke ordentlig ut i sponene. Ved bearbeiding av rustfritt er det viktig med skarpe og gode verktøy, ikke ha for høy skjærehastighet og å bruke mye smøring eller avkjøling.
Materialet kan deles inn i tre forskjellige typer:
Ferrittisk: god styrke og god bearbeidingsevne.
Martensittisk: relativt god bearbeidingsevne.
Austenittisk – ferrittisk: Kalles også duplex og er vanligvis vanskelig å bearbeide.
Støpejern
Jern med en karbongehalt mellom 2,1 og 4% kalles støpejern. De fleste typer støpejern er enkle å bearbeide på grunn av sine kortsponede egenskaper. Dette innebærer at grafitten lettere bryter av sponene samtidig som den også virker smørende.
Støpejern finnes i tre hovedtyper:
Ferrittisk: Lett å bearbeide, med lav bruddstyrke og hardhet på under 150 HB.
Ferrittisk/Perlittisk: Varierer fra lav bruddstyrke og lav hardhet (150 HB) til høyere bruddstyrke og hardhet på 290 HB.
Perlittisk: Hard og med høy bruddstyrke, noe som lett fører til dannelse av løsegg. De fleste støpejernsmaterialer sliter på verktøyene, så verktøy og skjær med belegg er å foretrekke. På grunn av grafittens selvsmørende egenskap kan materialet bearbeides tørt.
Les gjerne om verktøymateriale og verktøybelegg for å få en komplett forståelse av hvordan du får et optimalt sluttresultat.
